noap
Administratorer
Reg: 23.juni.2004
Hjemsted: Oslo
Status: Offline
Mld: 25
|
| Sendt: 24.januar.2005 kl. 09:43 | IP Logget
|
|
|
Er Arbeiderpartiet blitt prinsippløst?
 Dette spørsmålet stiller tidligere finansminister Per Kleppe i et inserat i Aftenposten 17. januar. Har du meninger om spørsmålstillingen?
EN ARV PÅ SPILL. Arbeiderpartiet er en frihetsbevegelse, som har sikret frihet for småkårsfolket, skriver Per Kleppe. Man må ikke bli så moderne at man glemmer grunnleggende prinsipper. Derfor må partiet ta en grenseoppgang mot nyliberalismen, mener han.
Blandingsøkonomien må forsvares mot nyliberalismen, fremholder Per Kleppe.
Ikke likhet, men samhold. "Sosialdemokrati på norsk er ikke ideologi, etter Tormod Hermansens syn. Det er praktisk virksomhet. Ideene uttrykker seg gjennom håndfast innsats for å forbedre folks levekår". Slik oppsummerer Aftenposten ("Ap.-staten som ble borte", 29.10.2004) synet til Tormod Hermansen, som han fremstilte det i en artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift nr. 3- 4 2004 og i et foredrag på et seminar som markerte tidsskriftets 20-års jubileum. Hermansen mener at grunnverdier for den sosialdemokratiske arbeiderbevegelsen ikke har vært likhet, men samhold, fellesskap, likeverd og bedring av materielle og kulturelle levekår.
Da Hermansen sa dette på seminaret, kommenterte Per Lønning med å si at dette ville de fleste samfunnsbevisste Høyrefolk være enige i. Jeg kom til å tenke på Einar Førdes ord: "No er vi alle sosialdemokratar". For Arbeiderpartiet innebærer dette både en seier og et dilemma. Det viser at partiet i stor grad har greid å omdanne det norske samfunnet, men det viser også betydningen av at rollen som samfunnsreformator ikke i for stor grad blir erstattet av rollen som administrator av staten. Er det som den fremragende administratoren Tormod Hermansen sier om Arbeiderpartiets politikk, representativt for partiet som helhet?
Prinsipp som veileder.
På seminaret ble Hermansen spurt om idédebatten i Arbeiderpartiet. I farten husket han bare noe Torolf Elster hadde skrevet. Han var ikke klar over at den ofte intense debatten om partiets idégrunnlag fant sted i partilagene og AOF og bare i liten grad i teoretiske tidsskrifter. Jeg deltok selv i revisjonen av partiets prinsipprogram i 1949 og var med i de utvalg som utarbeidet forslag til nytt prinsipprogram i 1969 og 1981. Ordningen med et eget prinsipprogram ble i 2000 erstattet av et prinsippavsnitt i partiets arbeidsprogram. Tanken har hele tiden vært at prinsippenes funksjon er å være veileder for den praktiske politikken.
Hva går prinsippene ut på? "Frihet for folket er det vi vil", heter det i Samholdssangen. Arbeiderbevegelsen er en frihetsbevegelse. Frihet for småkårsfolk var det lite av så lenge samfunnet var preget av nesten uoverstigelige forskjeller i inntekt og makt. Mer likhet er derfor en forutsetning for virkelig frihet. Carl I. Hagen tar feil når han sier at frihet og likhet står i motsetning til hverandre. I kravet om demokrati i alle deler av samfunnet inngår elementer både av frihet og likhet. "Likhet" oppfattes ikke av Arbeiderpartiet som et krav om ensretting, eller at alt skal være ensartet. Menneskene er forskjellige, og de må få muligheter til å følge opp sine ønsker og evner. Men forskjellene i levekår må ikke bli for store. Særlig viktig er det at alle sikres et rimelig utkomme, ved at regler og tilskott danner et solid "golv". Rett og plikt til arbeid står sentralt i arbeiderbevegelsens ideologi. Reglene for arbeidslivet må bidra til trygghet for ikke å bli rammet urimelig av sykdom, omstillinger og økonomiske tilbakeslag.
Vilje til styring.
Prinsipper er imidlertid lite verd hvis man ikke vil anvende midler som er sterke nok til å virkeliggjøre dem. Arbeiderpartiet har vilje til styring, med midler som står i forhold til den virkelighet som skal påvirkes. Jeg har selv ofte sagt at for å være tro mot målene, må man være utro mot virkemidlene. De grunnleggende prinsippene må ligge fast, men når verden forandrer seg, må det ofte brukes andre midler. I den prosessen kan det bli nødvendig å endre ordninger som Arbeiderpartiet i sin tid fikk innført. Det kan ofte være en tung prosess, også Arbeiderpartiet har sine "museumsvoktere".
Men man må ikke bli så "moderne" at man glemmer prinsippene. Fra omkring 1980 har nyliberalismen internasjonalt vært på offensiven og har i betydelig grad bestemt dagsordenen. Sosialdemokrater har nok ofte fulgt med på ferden, og bidratt til å gjennomføre ordninger basert på andre grunnprinsipper enn deres egne. Mye av det som kalles "New Public Management" er et eksempel på det. Arbeiderpartiet går prinsipielt inn for en politikk som er helhetlig og langsiktig, preget av ansvarlighet, men en slik politikk kan bli vanskeligere å gjennomføre hvis det offentlige apparat flises opp i stadig mindre enheter, ofte i form av selskaper utenfor de politiske myndigheters kontroll. Hensikten med dette har vært økt fokus på lønnsomhet, men da skyves andre hensyn i bakgrunnen. Denne utviklingen, som skjøt fart i 1990-årene, har etter min mening økt behovet for klarere retningslinjer for Arbeiderpartiets politikk.
Trygghet og harmoni for alle.
Erna Solberg sier i et innlegg i Dagbladet 13. november at "å skape sosial trygghet og harmoni i et samfunn kan . . . ikke være noe som bare staten har ansvar for". Det vil Arbeiderpartiet uten tvil være enig i. Trygghet og harmoni kan bare skapes hvis det er et vel fungerende samspill mellom det vi gjør i privatsfæren og det som stat og kommuner kan bidra med. De frivillige organisasjonene spiller også en viktig rolle, ved at de kan fremme saker som medlemmene hver for seg ikke har styrke nok til å få gjennomført. Ved hjelp av fagbevegelsen har vanlige lønnstagere fått en innflytelse som de aldri kunne få om de hadde opptrådt alene. En sterk økning av privatsfæren, slik Høyre går inn for, kan lett føre til at det offentliges midler blir for svake til at "tryggheten og harmonien" kan sikres for alle. Vi får en uakseptabel kombinasjon av privat rikdom og offentlig fattigdom.
Arbeiderpartiet går inn for en blandingsøkonomi. Partiet mener at på de fleste - men ikke alle - områder er markedsøkonomi den mest effektive formen for produksjon. Partiet legger stor vekt på alt som kan bidra til fornyelse og vekst i økonomien. "Skape og dele" er Jens Stoltenbergs mantra. Men det må være en rimelig balanse mellom makten til markedet og de folkevalgte organene. Det er en maktbalanse som ikke må forrykkes. Det er viktig at markedet fungerer slik at det bidrar til eller i hvert fall ikke hindrer en utvikling i tråd med det som de folkevalgte bestemmer.
Et parti i mindretall må inngå kompromisser om det vil ha gjennomført mest mulig av sin politikk. Etter et kompromiss kan partiet lett bli beskyldt for å ha vært prinsippløst. Den beste måten å imøtegå det på er å gjøre alment kjent hva som var partiets utgangspunkt i de forhandlingene som førte til kompromisset. Om en slik metode hadde vært brukt oftere i de årene som har gått, ville Arbeiderpartiet lettere ha kunnet unngå påstander om at det er for lite prinsippfast.
__________________
Nordstrand Arbeiderparti
|
Emne: Er Arbeiderpartiet blitt prinsippløst?
