9. juni behandlet bydelsutvalget i bydelen ytterligere budsjettkutt i tilbudet til bydelens befolkning. På forhånd hadde SV og Arbeiderpartiet gitt beskjed om at de ikke kunne være med på mer elendighetsforvaltning lokalt. Begge partiene ville ha byrådet på banen slik at ansvarsforholdene kunne synliggjøres tydligere. Videre ønsket de to partiene at det ble igangsatt forberedelser til en større gjeldssanering for å unngå at bydelens tjenestetilbud ble ytterligere forringet.

Arbeiderpartiet og SVs forslag ble nedstemt av BUs flertall, de borgerlige partiene.

Forslaget fra SV/Arbeiderpartiet:

Forslag til vedtak i budsjettjusteringssak, BU-møtet den 9. juni 2005.

I forbindelse med bydelens svært vanskelige økonomiske situasjon er det varslet en budsjettjusteringssak til behandling i bydelsutvalgets ordinære møte torsdag den 9. juni 2005.

I saksframlegget har bydelsdirektøren fremmet en rekke forslag til kutt for å forsøke å bringe virksomheten i ballanse med de økonomiske rammene bydelen for tiden rår over.
Disse kuttforslagene vil samlet føre til dramatiske reduksjoner i deler av bydelens tjenestetilbud til en rekke av bydelens tjenestemottakere, både yngre og eldre.

Samtidig er de foreslåtte kutt bare en start av en rekke fremtidige kutt som ville måtte komme for å kunne bringe bydelens tjenester ned på et slikt nivå som skal til for å dekke opp den totale oppsamlede gjeld samt å kunne drive bydelen videre innenfor de rammer som bydelen til en hver tid rår over.

Dette til tross, har bydelsdirektøren på det nåværende tidspunkt ikke kunnet komme opp med noe tall eller forslag til reduksjon av tjenesteproduksjonen som gjør at bydelens regnskap vil være i ballanse ved årets slutt.
En må derfor regne med å få nye, drastiske forslag til kutt og tjenestereduksjon i bydelsutvalgets møter i den periode som gjenstår av budsjett- og driftsåret 2005.
I tillegg til dette vil bydelen måtte påregne å slepe med seg et oppakummulert underskudd i årene som kommer. Bydelen kan neppe regne med å være i ballanse før tidligst i 2009 om tidligere års og årets underskudd tillates dekket over 2, sannsynligvis 3 år fram i tid.
Dessuten fordrer en slik ballanse at bydelen ikke går med økonomiske underskudd i 2006, 2007 og 2008.

Hvordan har bydelen så havnet i en slik situasjon?
For det første hadde alle de tre bydelene som ble slått sammen til bydel Nordstrand mindre underskudd, som hver for seg ikke var så store, men som samlet gjorde sitt til at utgangspunktet for den nye bydelen ble noe anstrengt.
For det andre var rammene for den nye bydel Nordstrand noe redusert i forhold til de rammene de tre bydelene hadde hatt hver for seg tidligere.
For det tredje var det beregnet en viss innsparingseffekt gjennom sammenslåingen som viste seg å ikke holde stikk. Det samme gjaldt en effektiviseringseffekt som heller ikke viste seg å svare til forventningene. Dette til tross for at administrasjonen ble betydelig slanket, sett i forhold til administrasjonene i de tidligere tre bydeler. Dessuten viste det seg vanskelig å få omplassert alle dem som ble overtallige, bydelen må fortsatt dekke lønnskostnadene til en rekke av disse.
For det fjerde mistet bydelen i juni, nærmest over natten, ca 20. millioner kroner i form av endringer i rammene og i form av utgifter som ikke var budsjettert. Dette dreide seg om, for bydelens midler, en reduksjon på 8,5 mill. i forbindelse med manglende momsrefusjon og en reduksjon på 8,5 mill. i forbindelse med manglende skatteingang, til sammen ca 17. mill. Dette slo jo selvsagt likt ut for alle bydeler, men ikke alle bydeler hadde like mye reserver eller slingringsmonn til å kunne takle disse bortfallene av inntekt uten drastiske endringer i tjenesteproduksjonssituasjonen. Dessuten hadde bydelen merutgifter i forbindelse med sammenslåingen som det  ikke var budsjettert med, bl.a. til IT, telefoni og andre utgifter, med ca 3 mill. I tillegg ble det ikke lønnsoppgjøret fullstendig kompensert.
Det sier seg selv at en endring av bydelens virksomhet ikke lot seg endre på kort sikt.

Ved budsjettbehandlingen i desember 2004 ble det fattet et vedtak i bydelsutvalget som brakte den økonomiske situasjonen under kontroll på en slik måte at driftsrammene for 2005 var fastlagt og det var en plan for å få gjelden under kontroll.
Men, for det femte, dette hadde jo ikke den helt store effekten da det i romjulen viste seg at beslutningsgrunnlaget var feil. Dette fordi det var et betydelig underskudd i forbindelse med barneverns- og sosialutgiftene, samt at bydelen til en hver tid i løpet av 2004 hadde mellom 10 og 20 personer innlagt i sykehjem enn det var budsjettert med.
Bydelen var dermed tilbake i den situasjon den var i før budsjettvedtaket i desember 2004, bydelen hadde ikke lenger ballanse mellom budsjett og drift.

Til overmål har dessuten bydelsdirektøren, etter en grundig gjennomgang av bydelens drift, orientert om at bydelen har helt urealistiske lønnsbudsjetter og at det totalt sett virker som bydelen, ved å fortsette driften ut året på samme måte som ved årets start, vil gå på en total, ytterligere budsjettsprekk på nærmere 40 millioner kroner.

Det sier seg selv at bydelen ikke kan drives på denne måten. Bydelen er avhengig av å kunne ha forutsigbare, faste rammer. Disse må dessuten være i samsvar med den drift som bydelen må ha for å kunne yte bydelens befolkning et minimum av gode tjenester.
De rammene som bydelen nå har hatt har vist seg å ikke være i samsvar med den økonomiske virkelighet som nå synliggjør seg. Det er tydelig at kriteriesystemet, hvor rettferdig det enn fordeler rammene til kommunens virksomheter og bydelene, ikke har fanget opp vesentlige avvik i de forholdene som vektes. Det pekes her spesielt på utgifter til barnevern og de faktiske tall når det gjelder eldre som har krav på plass i sykehjem.

Kommunerevisjonen har nylig levert en rapport som fastslår skyld og ansvar for den situasjonen bydelen nå har kommet i. Her er det mange som må ta ansvar og skyld. Samtidig er det neppe konstruktivt for noen, spesielt ikke for bydelens innbyggere, å skyve dette foran seg i forbindelse med en revisjon av budsjettet. Denne rapporten vil derimot være et godt grunnlag for å bidra til at noe slikt ikke vil skje igjen, i det minste vil en i alle fall kunne avdekke hva en ikke må gjøre i framtiden når det gjelder planlegging av drift og kontroll med at driften holder seg innenfor de rammer som tildeles.

Det kan ikke være slik at den enkelte innbygger må flytte rundt i kommunen i forhold til de tjenester hun eller han til enhver tid måtte ha behov for av kommunen. Oslo er fortsatt en kommune, og tjenestetilbudet skal være like godt til alle uansett hvilken bydel de bor i.
Det er derfor på tide å sette seg ned sammen i et forsøk på å skjerme de innbyggere i bydelen som direkte og indirekte vil bli rammet av de drastiske kutt som  foreslås nå og som vil bli
foreslått i nær framtid.

Om de forslag til reduksjon som nå foreligger blir vedtatt vil ikke dette bare rasere tilbudet til brukerne og deres nettverk. Reduksjonene vil også føre til en dårligere hverdagssituasjon for mange vanlige mennesker. Reduksjonene vil også føre til endrede livssituasjoner for mange ansatte, og de vil føre til raseringer av faglige miljøer som det kan ta tid å bygge opp. Oslo kommune har også et arbeidsgiveransvar. Dessuten er ikke folk flest opptatt av skyld og ansvar, og de reduksjonen som foreslås vil gå ut over Oslo kommunes omdømme, generelt.

Å ta ansvar i denne situasjonen er ikke alene å foreta alle de kutt som skal til for å bringe budsjettene i ballanse. Det er i høyeste grad et ansvar for lokalpolitikerne, som ombud for befolkningen, nå å sette ned foten og si at nok er nok. Dette er også ansvarlighet.
Hadde bydel Nordstrand vært et privat foretak ville det nå ha vært på sin plass å slå bydelen konkurs. Dette er jo ikke mulig i kommunal sammenheng.

På bakgrunn av dette foreslås det følgende vedtak:

1. Bydelsutvalget velger et forhandlingsutvalg, som i en ordinær konkurs- eller 
    gjeldsforhandlingssituasjon.
    Dette utvalget får fullmakt til, på vegne av bydelsutvalget, å gå i forhandlinger med byråd og bystyre med sikte på å foreta en total gjeldssanering.

2. Hvert parti representert i Bydelsutvalget utpeker hver en person og disse utgjør sammen bydelens forhandlingsutvalg.

3. I påvente av resultatet av slike forhandlinger stilles budsjettbehandlingen i ro, det foretas ingen budsjettkutt eller budsjettendringer nå. Budsjettbehandlingen foreslås derfor utsatt til  dette er avklart. Forhandlingene må derfor startes snarest.