 Kaboooom.……
Det hørtes ut som torden, men en av de voksne sa det lød mer som artilleri. Det var en uvanlig fin høstdag, sjøen var speilblank og været strålende. Ikke en sky på himmelen som kunne varsle uvær og torden. En stor steinbit hadde akkurat bitt på kroken da lyden rullet over horisonten kl 11.30 den nest siste dagen i oktober 1961.
Mannen, som forteller om opplevelsen, mandag 30. oktober for 50 år siden, var ute og fisket ved Nordkyn halvøya (Øst-Finnmark). Han forteller videre at da de kom til lands fortalte folk at bakken hadde ristet og ting hadde falt ned fra veggene. Hvorfor skolene hadde fri husker han ikke, men antar at det må ha vært høstferie eller månedslov.
Nikita Khrutsjov
Nikita Khrutsjov, Sovjetunionens mektige leder, hadde nettopp detonert den desidert største atombomben som verden noensinne hadde sett eller hørt om rett utenfor stuedøren til Norge, Tsar- bomben, på ufattelige 50 megatonn. – Til sammenligning var bomben som ble sluppet over Hiroshima bare en liten brøkdel av denne kjempebomben. Bomben var den foreløpige siste i en rekke atmosfæriske atomprøvespregninger, som Sovjetunionen hadde gjenopptatt sommeren 1961. For Norge og spesielt for befolkningen i nord var dette alvorlige hendelser med stor risiko for spredning av radioaktivt nedfall.
Tsar-bomben ble detonert 4,2 kilometer over bakken, over øygruppen Novaja Semlja, i luftlinje mindre enn åtte hundre kilometer fra Norge.
Novaja Semlja
Novaja Semlja – som betyr ”nytt land”, er en russisk dobbeltøy i Nordishavet. De to hovedøyene er Ostrov Severnij (Nordøya) og Ostrov Jusjnij (Sørøya - det gamle norske navnet er Gåselandet). Øyene ligger mellom 70° 30' og 77° (Kapp Mauritius - det gamle norske navnet er Iskapp) nordlig breddegrad og mellom 52° og 69° østlig lengdegrad og skiller Karahavet i øst fra Barentshavet i vest. Befolkningen var for ni år siden 2716, hvorav 2622 bodde i landsbyen Belusja Guba, det administrative senteret i distriktet Novaja Zemlja, som igjen er en del av Arkhangelsk oblast.
I sovjettiden (1955-1990) ble øyene brukt til atomprøvesprengninger. Totalt 134 prøvesprengninger ble utført, hvorav 87 foregikk i atmosfæren.
Tilsammen er arealet på hele Novaja Semlja 91.791 km², altså vesentlig større enn Finnmark.
Nordøya har et alpint landskap, med fjelltopper på 1000 - 1400 m, ofte dekket av isbreer. Høyeste fjell er 1590 moh. Vestkysten er oppstykket i bukter og forberg. På østkysten er det flere fjordlignende innsnitt. Gåselandet (Sørøya) har et tundraklima med kun ubetydelige høyder (de høyeste på rundt 600 m), uten ekte isbreer. Opp til Matotsjkin Sjar er Novaja Semlja en fortsettelse av Uralfjellene på fastlandet.
Det ser ut til at Novaja Semlja var kjent for jegere fra Novgorod allerede på 1000-tallet, men dens geografiske oppdagelse inntraff først på 1500-tallet. Det er vanlig å anta at Novaja Semlja var det øde landet som sir Hugh Willoughby påtraff i 1553 (Otto Nordenskiöld mener imidlertid dette må ha vært vært øya Kolgujev). Med sikkerhet vet vi at Novaja Semlja ble besøkt av Stephen Borough i 1556.
De norske fangstekspedisjonene tok til i 1868. Østsiden av øya ble kartlagt i 1870 av den norske ishavsskipperen og oppdagelsesreisende Edvard Holm Johannesen.
Ved forberedelsen til atomprøvesprengningene på 1950-tallet ble hele den daværende nenets-befolkningen, som vel er i slektskap med vår samebefolkning, omkring 1500 mennesker, forflyttet til øya Kolgujev og Narjan-Mar på fastlandet.
Atomprøvesprengningene
I september 1954, året etter at Stalin døde, besluttet Sovjetunionen å etablere et felt for atomprøvesprengninger på Novaja Semlja, og som siden var i drift under mesteparten av den kalde krigen.
”Felt A”, Chernaya Guba (70°42'' N, 54°36''6 Ø), ble brukt hovedsakelig til undersjøiske prøvesprengninger mellom 1955 og 1962. ”Felt B”, Matotsjkin Sjar (73°24'' N, 54°53''Ø) ble brukt til prøvesprengninger i underjordiske, horisontale sjakter mellom 1964 og 1990. ”Felt C”, Sukhoi Nos (73°42'' N, 54°0''Ø), ble brukt til atmosfæriske prøvesprengninger mellom 1957 og 1962 og var feltet der den 50 megatonn store Tsar-bomben ble sprengt i oktober 1961.
Det foregikk også tester andre steder på øya, det offisielle prøvesprengningsfeltet dekket over halvparten av øyas areal. I 1989 førte glasnost til at prøvesprengningene på Novaja Semlja ble allment kjent, noe som igjen åpnet en dør til vurdering av miljøet.
Den siste atomprøvesprengningen var i 1990, dette var også Sovjetunionens og Russlands aller siste prøvesprengning.
En rapport til den franske nasjonalforsamlingen oppsummerer testene slik: "De 91 prøvesprengningene i atmosfæren på Novaja Semlja utgjør totalt 239,6 megatonn sprengkraft. Dette er 97% av sprengkraften i Sovjet-unionens samlede atmosfæriske prøvesprengninger og nesten 55% av verdens totale sprengkraft ved atmosfæriske forsøk.
Hvor stor forurensningen og radioaktivt nedfall var over norsk territorium, sjø og land, er egentlig lite kjent. Det har blitt reist spørsmål i media opp gjennom årene om kreftfaren er større i enkelte områder i det nordlige Norge – og om dette skyldes Sovjet Unionens atomspregninger. Sivilforsvaret var lokalt ansvarlig for å måle radioaktivt nedfall med geigertellere og notere ned rad/time. Hvor nøyaktig disse målingene ble utført, særlig hvis man sammenligner med målinger etter Tsjernobylulykken i 1986, er et uavklart spørsmål.
Tsar-bomben
Tsar-bomben er kallenavnet på hydrogenbomben RDS-220 (kodenavn ”Big Ivan”) — det største og kraftigste kjernefysiske våpen som noensinne er detonert. Bomben ble utviklet av Sovjetunionen, og var opprinnelig designet til en sprengkraft på 100 megatonn TNT (420 petajoule); dette ble imidlertid redusert til halvparten for å begrense mengden radioaktivt nedfall.
Detonasjonen ble utført mandag 30. oktober 1961 klokken 11:32 over Mitjusjikhabukta atomprøvefelt (Felt C: Sukhoi Nos), nord for Polarsirkelen på Novaja Semlja i Nordishavet. Bomben ble sluppet fra en høyde på 10,5 kilometer, og var designet for å detonere 4 kilometer over jordoverflaten (4,2 kilometer over havflaten) ved hjelp av barometriske sensorer.
Lysglimtet i detonasjonsøyeblikket var synlig i en radius av 2 000 kilometer. Ildkulen utviklet seg til å bli 8 km bred i løpet av få sekunder og var så intens at mennesker i en radius av 100 kilometer på bakkenivå kunne fått 3. grads forbrenninger. I en radius av 1000 kilometer gjorde trykkbølgen skader på vegetasjon og bygninger. Soppskyen steg 64 km til værs.
Bomben veide 27 tonn og var 8 meter lang og 2 meter bred.
Hvis man i ettertid skal vurdere det sikkerhetspolitiske trusselbildet mot Norge under den kalde krigen må perioden da Khrutsjov detonerte sine atombomber rett utenfor vår stuedør være den alvorligste. Vårt eneste mottrekk var å håpe på at vindretningen var gunstig og til vår fordel.
Ørjan Johansen
Kilder:
Wikipedia
Tidsvitne
Vil du lese mer om 30/10-61? Klikk her
| 
Utskriftsvennlig utgave
Arbeiderpartiet