I dag, 19. mai kl 15:00, behandler styret i Oslo Havn, etablering av et dypvannsdeponi i vårt nærområdet. Som vanlig vil ikke Oslo Havn ta hensyn til de massive protestene befolkningen i Oslo har reist mot planene. Administrasjonens forslag til vedtak viser en total mangel på kompromissvilje hos Oslo Havn og en svært liten vilje til å belyse de omfattende problemene lokalbefolkningen og brukere av området stilles ovenfor hvis deponiet blir realisert.
Vi må regne med at styret i havnevesnet vil gå inn for administrasjonens forslag, der det bl.a står følgende: "Med to fullgode alternativer med 100 millioner kroner i prisforskjell, mener Oslo Havn KF at det er logisk å satse på en løsning med dypvannsdeponi. Dette er også en metode som det etter hvert er erfaringer fra. Hvis det politisk er ønske om å gå for den dyreste løsningen, må Staten eller Oslo Kommune fullt dekke differansen på NOK 100 mill."

Motstandere av deponiet vil mene at det mest logiske ville være å bruke et landdeponi - uansett om dette kan bli litt dyrere. Spørsmål om kostnader er temmelig irrelevante når folks helse og trivsel står på spill.
Nedenfor finner du saksbehandling og forslag til vedtak:

Arkivkode: 512.1 Saksnummer: 2005/79 Dat 04.05.2005

SAK:  REGULERINGSPLAN FOR DYPVANNSDEPONI VED MALMØYKALVEN, NESODDEN OG OSLO KOMMUNER

Saken gjelder:

Bakgrunn
Fylkesmannen i Oslo og Akershus fikk høsten 2004 i oppdrag fra Statens Forurensningstilsyn (SFT) å utarbeide tiltaksplan for opprydning av forurensede sedimenter i prioriterte områder i Indre Oslofjord. Forurenset sjøbunn i Oslo havnebasseng er et alvorlig miljøproblem. Foru-rensningene kommer i hovedsak fra tidligere industrivirksomhet og gamle kommunale fyllinger samt fra veianlegg og snødumping. Ved anløp av store fartøyer virvles forurens-ningene opp og spres over større områder.

I tillegg til generell opprydning av de forurensede bunnsedimentene genereres det behov for deponi av forurensede sedimenter ved gjennomføring av vei- og byutviklingsprosjekter i havnebassenget; bl.a. E18 i Bjørvika. Mudringsarbeidene for E18 skal starte i  2005/2006 og pågå i 4 måneder. Dette innebærer etter SFT’s  vurdering en god anledning  til å få ryddet opp i de sterkt forurensede sedimentene i området. SFT vil vurdere å bidra med statlige midler.

Helhetlig tiltaksplan
Fylkesmannen har gitt oppdraget med å utarbeide helhetlig tiltaksplan videre til Oslo kommune, og Oslo Havn KF skal utarbeide planen; jfr. byrådssak 1310/04. Fylkesmannen har lagt vekt på at saken haster og vil delta i arbeidet. Det vises til egen havnestyresak om helhetlig tiltaksplan.

Det umiddelbare behovet for deponi i hht tiltaksplanen omfatter masser fra  utvalgte småbåthavner, Bjørvika, Pipervika/Hjortnes samt Bekkelaget/Sydhavna; totalt ca. 500.000 m³. I tillegg har Oslo Havn i sin høringsuttalelse til tiltaksplanen ( se egen havnestyresak) foreslått at det kan være hensiktsmessig også å mudre i Kongshavn og på Filipstad som en del av en helhetlig løsning. Dette kan øke volumene som skal til dypvannsdeponi.

Dypvannsdeponi ved Malmøykalven
Et mulig tiltak i tiltaksplanen er å deponere forurensede bunnsedimenter i en grop på sjø-bunnen ved Malmøykalven. Det er tidligere laget konsekvensutredning for dette tiltaket. Konsekvensutredningen ble godkjent av Statens Forurensningstilsyn (SFT) ved sluttdokument datert 23.06.2003. Deponiet som ble utredet hadde en beregnet kapasitet på 1,2 mill. m³.

For at dypvannsdeponi ved Malmøykalven skal kunne være et reelt alternativ i forbindelse med anlegg av E18 senketunnelen i Bjørvika – Bispevika, er det en forutsetning at det utarbeides reguleringsplan som må vedtas i løpet av august 2005, slik at mudringsarbeidet kan starte i november 2005 og slik at deponiet kan være klart til bruk deretter. Det er derfor satt i gang reguleringsarbeid for dypvannsdeponiet selv om det ennå ikke er avklart om dette blir valgt.

Reguleringsplanområde og reguleringsformål
Reguleringsplanforslaget er utarbeidet på vegne av Oslo kommune som et ledd i arbeidet med helhetlig tiltaksplan.

Reguleringsplanen omfatter et område på sjøbunnen som foreslås regulert til spesialområde: dypvannsdeponi. Totalt areal utgjør i størrelsesorden ca. 370 daa; derav ligger størstedelen i Nesodden kommune. Maksimalt volum utgjør ca. 1,2 mill. m³. Plandokumentene er pr. i dag under ferdigstillelse og vil bli ettersendt.

Det er klarert med begge kommunene at reguleringsarbeidet kan starte opp. Forhåndsvarsling er gjennomført med kunngjøring i 3 aviser og varslingsbrev sendt til ulike myndigheter og organsisasjoner. Frist for forhåndsuttalelser utløper 09.05.2005. Det vil bli redegjort for forhåndsuttalelsene i planbeskrivelsen.

I og med at reguleringsplanen ligger i to kommuner, må den behandles parallelt og vedtas i begge kommunene.

Fremdrift
Reguleringsplanen forutsettes lagt ut til offentlig ettersyn umiddelbart etter havnestyrets behandling; jfr. avtale med Oslo kommune i møte den 26.04.2005. Reguleringsplanene forutsettes sluttbehandlet i begge kommunene i løpet av høsten 2005.

Vedlagt ligger den fremdriftsplan for reguleringsarbeidet som ble presentert på et felles møte mellom Fylkesmannen, SFT, Oslo Kommune (NOB og MOS), SVRØ, Oslo Havn og Plan- og bygningsetaten (PBE) den 26. april 2005 og som også ble presentert for Byrådet i møte 29. april. Som det fremgår av fremdriftsplanen er det noe uvanlig korte frister. Det må fra alle parters side legges til grunn at fristene skal overholdes. 

Saksbehandlende avdeling:  Miljø- og kvalitetsseksjonen
Saksbehandler:  Torild Jørgensen

 Arkivkode: 933.2 Saksnummer: 2004/99-31 Dat 04.05.2005

SAK:  HØRINGSUTTALELSE - HELHETLIG TILTAKSPLAN FOR FORURENSEDE SEDIMENTER I OSLO HAVNEDISTRIKT

Saken gjelder:
Oslo kommune ved Byrådet har tatt ansvar for at det utarbeides en helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnebasseng. Dette er i tråd med Stortingsmelding nr 12 (2001 – 2002) sin lansering av fylkesvise tiltaksplaner som løsning på den nasjonale miljøutfordringen vedrørende forurenset sjøbunn. I byrådssak 1310/04 ble Oslo Havn KF bedt om å nedsette en arbeidsgruppe med relevante kommunale virksomheter for utarbeiding av forslag til tiltaksplan inneholdende miljømål, forslag til tiltak og finansiering av tiltakene. Det ble også bedt om forskjellige scenarier for miljømål med tilhørende tiltak og kostnader.

Havnestyret behandlet Byrådets forespørsel i havnestyresak IV-59/2004. Havnestyret stilte seg positivt til Byrådets forespørsel om å koordinere og lede en arbeidsgruppe. Det ble presisert at arbeidet lå på et rent administrativt plan, og at planen ikke kunne ansees bindende. Havnestyret stilte seg også positivt til SFTs forespørsel om å bidra til en helhetlig plan, og det ble vedtatt å gjenåpne arbeidet med å regulere sjøbunnen ved Malmøykalven til bruk for dypvannsdeponi i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. 

Arbeidsgruppens forslag til tiltaksplan er nå sendt ut på en høringsrunde, også til de virksomhetene som har sittet i arbeidsgruppen. Etter høringsrunden vil tiltaksplanen bearbeides og oversendes til Byrådet 1. juni.

Saken behandles i havnestyret iflg.:
Oslo Havn KFs vedtekter og strategiske plan.

Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF:
For å kunne delta i en helhetlig opprydding innenfor Oslo havnedistrikt må Oslo Havn KF avsette penger til mudring og håndtering av bunnsedimenter. Dette må uansett gjøres for det som blir den fremtidige ”Sydhavna” og for de områder som vil bli påvirket av den fremtidige fergetrafikken. Hvor stor andel av slike kostnader som det er rimelig til slutt å belaste Oslo Havn (og dermed havnebrukerne) er i dag ikke avklart, verken i forhold til lovhjemmel for å pålegge havnen å delta i en slik opprydding eller når det gjelder en kostnadsfordeling mellom ulike grupper som evt. får ansvaret for å håndtere de forurensede bunnsedimentene.

Norsk Havneforbund stiller seg kritisk til at havnene pålegges kostnader for opprydding av forurensning som i hovedsak er forårsaket av andre enn havnen og dens brukere. Å delta i en opprydding i Oslo nå kan imidlertid medvirke til at mudringskostnadene blir lavere ved samarbeide med andre aktører, spesielt Statens Vegvesen. Det arbeides også med en lovendring for å kunne pålegge havnene opprydding, og det er en risiko ved å avvente dette lovarbeidet.

Budsjettmessige forhold:
I forhold til budsjettet for 2005 må det benyttes midler for å kunne starte opp nødvendige prosjekteringsarbeider og utredninger med mer som må følge søknader, anskaffelser og reguleringsplaner. I investeringsbudsjettet for 2005 er det disponibelt kr. 22.846.000,- avsatt i fond under kapittel Farleder.
For budsjettet for 2006 og 2007 må det avsettes midler som blir nærmere spesifisert etter at nødvendige avtaler er inngått med Statens Vegvesen, og med Tjuvholmen KS og Bjørvika Utvikling.

Havnedirektørens vurdering og forslag til vedtak:

Vurdering av planen
Planen synes å gi en god helhetlig beskrivelse av brukerinteresser, forurensningssituasjon, miljømål og alternative tiltak. De foreslåtte badestedene i kapittel 2 er problematiske i forhold til dagens havnedrift, og det er heller ikke fattet vedtak om plassering av disse bortsett fra på Tjuvholmen. Disse ansees derfor bare som skisserte muligheter lenger inn i framtiden.

Skipstrafikkens mudringsbehov
I en havn vil det alltid oppstå behov for vedlikeholdsmudring. I Oslofjorden er det ingen elver med store tilførsler av løsmateriale som grunner opp sjøen, men noe tilførsler kommer ut i sjøen hvert år. Dette i tillegg til noe masseforflytning pga propellerosjon og endrede behov for plassering av fartøyer medfører at en havn har et løpende behov for vedlikeholdsmudring. Dette er en mer begrenset form for mudring enn miljømudring, hvor det mudres ut i fra et miljøbehov og ikke fysiske behov for skipsfarten. I praksis har det vært nesten stans i mudringsarbeidene siden begynnelsen av 90-tallet da forurensninger i sedimentene ble oppdaget. Det er dermed ved enkelte kaiområder oppstått reduksjon i dybden. Ved en fjerning av forurensede sedimenter er det viktig at tidligere dybder om mulig reetableres slik at fleksibiliteten for bruk av kaiene til forskjellige typer skip kan bedres. Dette gjelder spesielt i Pipervika ved Rådhusbryggene.

Det vil også være en fordel om de forurensede sedimentene fjernes slik at fremtidige behov for vedlikeholds-mudring kan foregå i ren sjøbunn. 

Alternative tiltak
Ambisjonsnivået i tiltaksplanen er økt i forhold til Oslo Havn KFs tidligere egne planer ved at større områder er tatt inn i oppryddingen. Flere tiltak sees nå i sammenheng. Det er sett på hvordan man ved gjennomføringen av planen kan løse oppryddingsbehov for flere aktiviteter innenfor kommunens grenser og sørge for at tiltakene får størst mulig effekt både lokalt og regionalt. Dette ser Oslo Havn KF som positivt, men presiserer at en økning i ambisjonsnivået ikke kan belastes havnens kunder og brukere. Økningen i ambisjonsnivå må finansieres av andre enn havnen.

Oslo Havn KF ser det som positivt at et ”restprodukt” ved utgravingen av senketunnelen kan benyttes til miljøforbedring ved tynn-tildekking av forurensede sjøområder. Det må imidlertid ikke tildekkes i områder grunnere enn 15 meter der det er skipstrafikk, og tildekking i områder dypere enn 15 meter må ikke bygge opp høyere enn til 15 meter.

Kostnader
Dypvannsdeponiløsning ansees som en fullverdig og god løsning for håndtering av de forurensede mudrede massene i fagmiljøene på dette fagområdet. Imidlertid er det stor skepsis og usikkerhet til denne løsningen i opinionen, politisk og i enkelte miljøvernorganisasjoner. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til om denne løsningen vil få nødvendig tilslutning innenfor de politiske beslutningsorganer.

Med to fullgode alternativer med 100 millioner kroner i prisforskjell, mener Oslo Havn KF at det er logisk å satse på en løsning med dypvannsdeponi. Dette er også en metode som det etter hvert er erfaringer fra. Hvis det politisk er ønske om å gå for den dyreste løsningen, må Staten eller Oslo Kommune fullt dekke differansen på NOK 100 mill.

I tiltaksplanen er det satt opp kostnadsoverslag over de forskjellige tiltaksalternativene. For alternativet deponering av mudrede masser i dypvannsdeponi er det lagt på byggherrekostnader lik 15 % og uforutsette kostnader lik 20 %. Slike kostnader er ikke lagt på alternativet deponering av mudrede masser i godkjent landdeponi. Det foreslås at tilleggskostnadene på dypvannsdeponiet tas ut av kostnadsoverslaget slik at man får sammenlignbare nettosummer, eventuelt at de også legges på landdeponi-alternativet.

For å kunne løse finansieringen av gjennomføring av planen er det viktig at tiltakene gjennomføres så økonomisk og hensiktsmessig som mulig. En gjennomføring av helhetlig tiltaksplan forutsetter at de politiske vedtakene og de privates aksept av ansvar for tiltak og finansiering sammenfaller. Dette vil også kreve at Oslo Havn og SVRØ kommer til enighet om både finansiering og gjennomføring av oppryddinger i Bjørvika, inkl deponering av forurensede masser og spreding av rene leirmasser.

Gjennomføring
For å sikre at penger ikke forbrukes på unødvendig dyre løsninger er det viktig at tiltakene koordineres og kommer i gang så raskt som mulig. Dette innebærer at de forskjellige aktørene inngår et tett samarbeide og utarbeider de nødvendige kartlegginger og undersøkelser, utarbeider nødvendige søknader til miljø- og kulturmyndigheter, at reguleringssaker behandles i tide og at anskaffelser iverksettes. Ut i fra dette vil Oslo Havn KF foreslå en revidert framdriftsplan i forhold til forslaget i tiltaksplanens høringsutkast. Blant annet må reguleringsplan for dypvannsdeponi på Malmøykalven fremlegges til politisk behandling i august 2005.

For å sikre en tilfredstillende gjennomføring ansees det som viktig at tiltakene tas under samme tidsrom, ellers er risikoen stor for at gjenstående områder ikke vil bli ryddet. I og med at det vil være skipstrafikk i områdene på Sørenga og Filipstad etter at tildekkingsmasser er tilgjengelige, foreslås disse områdene endret fra røde til gule. Det betyr at disse områdene mudres samtidig med de andre. Skipstrafikken vil dermed ikke forurense oppryddede nabo-områder, samt at dette vil sikre at områdene også er rene etter at skipstrafikken har fraflyttet områdene.

Oslo Havn KF kan ikke se at det vil være en ansvarlig aktør som tar ansvar for søknad om tildekking i tynt lag med rene masser etter at Statens Vegvesen er ferdig med sitt arbeide. Det foreslås derfor at ambisjonsnivået senkes i forhold til dette trinnet, og at tidshorisonten etter 2009 tas bort. Dette kan elles skape falske forventninger. Skulle prosjekter og entreprenører ønske å ta denne muligheten opp på et senere tidspunkt, kan det bygges på de gjennomførte tiltakene og vurderingene i den helhetlige tiltaksplanen.

Ut i fra Oslo Havn KFs vurderinger foreslås det at framdriftsplanen revideres. Detaljeringen av framdriften må avklares mellom de forskjellige aktørene ut i fra prosjekteringsplaner med mer.

Forslag til vedtak:
Oslo Havn KF stiller seg positive til å delta i en helhetlig oppryddingsplan for forurensede sedimenter innenfor Oslo havnedistrikt. Det forutsettes imidlertid at forurensede masse kan bringes til et ferdig regulert dypvannsdeponi ved Malmøykalven allerede fra høsten 2005. Videre legges det til grunn at det vil være mulig å gjennomføre en sammenhengende mudring av havneområdene på en så kostnadseffektiv måte som mulig, med sikte på deponering ved Malmøykalven.  Velges det dyrere alternativer, må den totale merkostnaden i forhold til billigste løsning dekkes fullstendig av Staten eller Oslo Kommune.

En helhetlig tiltaksplan forutsetter at de aktuelle aktørene innenfor tiltaksplanens område umiddelbart inngår de nødvendige avtaler for koordinering og samordning, samt at det på politisk hold følges opp med de nødvendige reguleringsbeslutningene. Reguleringsplan for dypvannsdeponi på Malmøykalven må fremlegges for politisk behandling tidlig høsten 2005.

En gjennomføring av en helhetlig plan inkludert Statens Vegvesens arbeider med senketunnel i Bjørvika tilsier en kraftig forsering av arbeidet, og Oslo Havn KF forutsetter at alle parter i området inkludert kommunale etater og politiske utvalg følger opp innenfor sine ansvarsområder. Oslo Havn KF foreslår følgende ansvarsfordeling og finansiering av en helhetlig opprydding:

HAVs forslag til finansiering av tiltakene i Helhetlig tiltaksplan (Tabell 13 i Tiltaksplanen)

Lokalitet Finansiering
Badeplasser, tildekking  Oslo Kommune – Friluftsetaten
Hjortnes, mudring Oslo Havn KF
Tjuvholmen/Filipstad, tildekking og mudring Oslo Havn KF i avtale med Tjuvholmen utbygging KS og avtaler med fremtidige utbyggere av Filipstad
Pipervika, mudring Oslo Havn KF, Oslo kommune, Nesoddenbåtene/Akershus Fylkeskommune
Bjørvika/Bispevika/Sørenga/Lohavn, tildekking grunnere enn 15 meter og mudring SVRØ i avtale med Oslo Havn KF (som inngår avtaler med Bjørvika Utvikling AS og fremtidige utbyggere ved Lohavn/Grønnlikaia)
Sydhavna og Bekkelagskaia, mudring Oslo Havn KF
Tildekking av områder dypere enn 15m i hele tiltaksområdet Staten
Småbåthavner, mudring  Oslo Kommune og Småbåtfondet

Følgende endringer foreslås innarbeidet i beregningsgrunnlaget i Tiltaksplanen:
• I tabell 12 i Tiltaksplanen foreslås det at massene fra SVrØs senketunnel legges til massene som skal mudres, dvs. totalt 550.000 m3
• Totalkostnadene for dypvannsdeponering korrigeres med riktig kostnad for tildekkingsmasser i hht forutsetningene satt i kap. 6, kostnad dypvannsdeponi blir kr. 112.000.000,-.
• For å få sammenlignbare kostnader mellom dypvannsdeponi og landdeponi fjernes 15 % påslag for byggherrekostnader og 20 % påslag for usikkerhet fra alternativ 1. Dette gir sammenlignbare kostnader for de to alternativene.

Disse nye kostnadsberegningene utarbeides og oversendes de forskjellige aktørene i området så raskt som mulig, som grunnlag for arbeidet med samarbeids- og finansieringsavtaler og en endelig samlet gjennomførings- og finansieringsplan.

Endelig gjennomføringsplan og avtaler knyttet til finansieringen av en samlet opprydding av forurensede bunnsedimenter mellom de ulike parter vil bli fremlagt for Havnestyret. Det legges til grunn at Oslo Havn ikke vil være endelig bundet av en deltagelse i en samlet opprydding før Havnestyret har fått seg forelagt saken på nytt. 

Anne Sigrid Hamran          Per Ø. Halvorsen
havnedirektør                      teknisk sjef