 Og det er ingen motsetning mellom å møte mennesker med en åpen og fordomsfri holdning, og det å sette klare grenser for hva som er uakseptabelt, enten det skjer under dekke av den ene eller den andre religionen eller kulturen, sier Marianne Marthinsen.
Kjære landsmøte
Jeg vil starte med å si at i Arbeiderpartiet – så balanserer vi for tiden hårfint. Vi balanserer på millimeteren. For vi deltar i en integreringsdebatt som Fremskrittspartiet langt på vei har satt premissene for.
Vår holdning er klar. Ingen hos oss mistenker unge muslimske jenter og gutter for å planlegge terrorvirksomhet mellom forelesningene eller frykter muslimsk flertall i Oslo i 2050.
Men vi må passe på måten vi framstår på i integreringsdebatten når vi henvender oss ut til folk – som politikere, som opinionsdannere.
Det betyr ikke at alle må si det samme. Integreringsdebatten kan ikke overlates bare til oss som har lært oss å si ”innvandrer med annen etnisk og kulturell bakgrunn” eller hva det nå heter om dagen. Da kommer vi ingen vei. Ordene vi bruker er ikke så viktige så lenge grunntonen er god. Så lenge vi møter hverandre med respekt.
Vi må ikke komme dit at det kan stilles spørsmålstegn ved vår grunntone!
I Oslo-valgkampen skal vi gå rundt og banke på dører på Holmlia, i Gamlebyen og i Groruddalen – områder hvor det er mange velgere med innvandrerbakgrunn. Vi er avhengige av å kunne møte dem som representanter for et parti som velgerne våre oppfatter som sitt – som faktisk snakker om ”oss” – ikke om ”vi” og ”dem” – og som gjør det med troverdighet.
Vi må møte våre velgere som et parti som ikke bidrar til å bygge opp under fordommer og frykt. Vi må passe oss for å bli oppfattet som at vi driver valgkamptaktikk og ikke verdikamp!
Og det er ingen motsetning mellom å møte mennesker med en åpen og fordomsfri holdning, og det å sette klare grenser for hva som er uakseptabelt, enten det skjer under dekke av den ene eller den andre religionen eller kulturen.
Vi lar oss for lett parkere på at vi ikke har lykkes! Ja – det finnes mye å ta tak i. Men det er også mye å være stolt av. Velferdsstaten handler om inkludering! Bekymringene vi har for ungene våre er genuint de samme. Klarer vi å gi dem den ballasten, den kunnskapen og de verdiene de trenger for å klare seg i møtet med det norske samfunnet? Det er det vi alle med ulike innfallsvinkler er opptatt av! Derfor må vi snakke om barnehage, heldagsskole, frafallet i videregående – alle disse tingene som Oslo Ap har løftet inn i dette landsmøtet. For de er blant våre felles viktigste velferdspolitiske utfordringer samtidig som de er avgjørende for en vellykka integrering
Så helt til slutt – i Oslo ser vi de verste konsekvensene av kontantstøtten. Den må bort!
| 
Utskriftsvennlig utgave
Arbeiderpartiet