Sykefraværet skal ned! - Dette sier arbeidsminister Bjarne Haakon Hansen. Sykefraværet har økt de siste årene, særlig gjelder dette de lengre sykemeldingsperiodene.
Økningen har vært størst innen enkelte deler av offentlig sektor. Det som er litt pussig er at endringen i IA-avtalen vil tre i kraft uten at NHO eller LO har blitt tatt med i behandlingen av endringsforslaget. Vi antar at Hansen vil få en del pepper i tiden som kommer. Om saken er særlig bra for AP er vel tvilsomt, men øyensynlig mener regjeringen at noe MÅ gjøres med sykefraværet - og at det må gjøres nå.


Artikkelen er hentet fra APs hjemmeside:

- Det er ikke mulig å nå IA-avtalens mål for sykefraværet med de virkemidlene som står til rådighet. For å styrke arbeidet på den enkelte arbeidsplass, vil regjeringen i statsbudsjettet for 2007 foreslå at arbeidsgiverne skal finansiere en del av sykepengeutgiftene i trygdeperioden, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. - Dersom organisasjonene ønsker det, er regjeringen innstilt på å fortsette samarbeidet med partene om IA-avtalen innenfor den nye virkemiddelrammen, understreker han. Statsråden har i dag hatt møte med partene i IA-avtalen om det høye sykefraværet. Møtet er en oppfølging av et tilsvarende møte før sommerferien hvor organisasjonene ble invitert til å komme med forslag til tiltak som kunne snu utviklingen.

Etter regjeringens syn og ut fra de tilbakemeldinger som har kommet, vil det ikke være mulig å nå IA-avtalens mål med de virkemidler som står til rådighet. Etter IA-avtalens punkt 6 opphører da avtalen, dersom ikke partene er enige om noe annet. -Regjeringen viser til at partene i IA-avtalen har vært enige om at sykefraværsarbeidet må foregå på den enkelte arbeidsplassen gjennom tilrettelegging, forebygging, tidlig intervenering og satsing på godt arbeidsmiljøarbeid. Dette setter et særskilt fokus på arbeidsgivers innsats, sier Hanssen. I dag betaler arbeidsgiver utgiftene for de 16 første dagene av sykefraværet, mens trygden betaler resten av året. For å styrke arbeidet med å redusere sykefraværet på den enkelte arbeidsplass, vil regjeringen foreslå at arbeidsgiver også skal finansiere noe av utgiftene for resten av sykepengeperioden. Konkret foreslås det at dette skal utgjøre 20 prosent av sykepengeutgiftene fram til seks måneder av sykefraværet, og 10 prosent av utgiftene de resterende seks månedene. Som en delvis kompensasjon for de økte utgiftene reduseres samtidig arbeidsgiverperioden, hvor arbeidsgiverne belastes alle utgiftene, med to dager, fra 16 til 14.

 

Regjeringen har i sitt forslag lagt stor vekt på å hindre eventuelle negative utslag av endringen. Skjermingsordninger for personer med langvarige eller kroniske sykdommer som samtidig gir høyt sykefravær, gravide og personer som har vært mottakere av sykdomsrelaterte trygdeytelser skal bidra til dette. Videre vil forsikringsordningen for bedrifter med få ansatte utvides. Regjeringen er innstilt på at IA-avtalen og det arbeidet som gjøres der bør fortsette innenfor den rammen det nye virkemidlet legger. Dersom organisasjonene mener dette ikke er mulig, vil regjeringen likevel videreføre de tiltak som i dag er avtalt i IA-sammenheng. Selv om sykefraværet har økt i hele arbeidslivet, har deler av offentlig sektor en særlig bekymringsfull utvikling.

Regjeringen legger til grunn at tiltaket også vil ha betydning for offentlige arbeidsgiveres innsats for å få ned sykefraværet. Bare gjennom et bedre sykefraværsarbeid vil de kunne redusere de økte kostnadene som følger av endringene. Regjeringen foreslår ingen endringer i ordningen med full lønn under sykdom. Veksten i sykefraværet har i all hovedsak kommet innenfor det lange og mellomlange fraværet. Etter regjeringens vurdering er det på den enkelte arbeidsplass det er nødvendig å øke innsatsen for å få ned sykefraværet. 

 

Vi har klippet ut en del spørsmål som er kommet til AP om sykelønnsordningen - hvis du lurer på noe så ikke nøl med å sende et spørsmål til DNA (epost nederst):

Mange lurer på hva Regjeringens grep for å få ned sykefraværet vil bety for dem. For arbeidstakerne blir det ingen endring. Her kommer svarene på fem spørsmål som mange har stilt:

Får regjeringens forslag til endringer i sykelønnsordningen konsekvenser for hva som skjer med meg som arbeidstaker når jeg blir syk eller må være hjemme med syke barn?

Nei,  forslagene som regjeringen har fremmet, får ingen konsekvenser for deg som arbeidstaker. Du vil fortsatt få full lønn dersom du må være hjemme med syke barn eller er syk selv. I motsetning til Høyre og Frp som tidligere har foreslått dramatiske kutt i sykelønna til deg som arbeidstaker, ønsker Arbeiderpartiet fortsatt å beholde full lønn under sykdom.

Kan resultatet bli at arbeidsgiverne skyver ut de som er mye syke, eller unngår å ansette gravide?

Nei, regjeringen legger opp til full statlig refusjon for sykelønna til kronisk syke som har risiko for et stort samlet sykefravær. Det samme gjelder for personer som ansettes etter en periode etter avsluttet rehabilitering eller attføring og tidligere mottakere av uføreytelser. Arbeidsgivere får fortsatt full dekning for gravide arbeidstakeres sykdom.

 I forslaget legges det til grunn at dagens skjermingsordninger videreføres.  I tillegg legges det opp til at det kan gjøres utvidelser i dagens skjermingsordninger.

Bryter ikke regjeringen IA -avtalen ved å endre regelverket midt i avtaleperioden?

Nei, IA- avtalen hadde som forutsetning at den skulle kunne justeres dersom resultater ikke ble nådd. Avtalen har en bestemmelse om at den opphører dersom det er åpenbart at vi ikke klarer å nå målene, og hvis ikke partene er enige om noe annet. I fem år har partene i arbeidslivet og myndighetene hatt et forpliktende samarbeid gjennom IA-avtalen. Tre mål skulle nås:

20 prosent reduksjon i sykefraværet
Inkludering av funksjonshemmede
Flere eldre arbeidstakere skal stå i jobb
Tross massiv  satsning på dette gjennom IA- avtalen, har vi ikke nådd håndfaste resultater når det gjelder sykefravær. I 2001 var snittet for sykefraværet i alle bransjer 7,6 prosent. I dag er det 7,4. 

Hvorfor tror dere at sykefraværet vil gå ned som følge av å gi arbeidsgiverne økt økonomisk ansvar?

Vi endrer reglene slik at arbeidsgiverne får en direkte økonomisk stimulans til å hindre økt sykefravær gjennom at arbeidsgiverne skal betale 1/5 av sykelønna i inntil et halvt år og en 1/10 i resten av sykemeldingsperioden. Ved at arbeidsgiverne får et større ansvar for dem som går på sykelønn, får vi på plass mekanismer som gjør at det blir god bedriftsøkonomi å ha et arbeidsmiljø som reduserer sykefraværet.

Ble arbeidslivet parter involvert før regjeringen  bestemte seg for å endre reglene?

 Ja,  på møtet med arbeidslivets parter den  4. juli  drøftet vi utviklingen når det gjaldt sykefravær. På dette møtet ba vi partene om å  få innspill til hvordan vi skulle redusere sykefraværet innen møtet tirsdag 5. september. Den 22. august sendte departementet en mail til partene der de ble minnet om å komme med forslag til nye tiltak. Etter vårt syn har Regjeringen har fulgt prosessen som beskrives i avtalens punkt 6. Reaksjonen i ettertid tilsier likevel at vi kunne ha kommunisert bedre med partene enn vi har gjort.

 

Hvor store er statens utgifter til sykefravær?

 

Utgiftene til sykefravær er på vei opp. Når budsjettet for 2006 ble laget var utgiftene til sykefravær beregnet til å bli 22,1 milliarder, men i løpet av året er de justert til 24,4. Dersom vi ikke gjør de endringene som nå er foreslått, er utgiftene i 2007 forventet å bli 26,5 milliarder. Med disse endringene er utgiftene forventet å bli 24 milliarder kroner neste år.

 

 Har du flere spørsmål om sykelønnsordningen?

Send spørsmål til dna@dna.no

Merk mailen "Sykelønnsordningen"